mandag 15. august 2011

Året er 1999...

Kurt Ove Johansen<3

Min kjære umistelige Pappa...
~ 10.08.1962 - 16.09.1999 ~


<3 Gone but not forgotten <3

Dette er pappa <3 
(Dårlig kvalitet for bildet er tatt av et innrammet bilde)

I dag for 12 år siden så valgte Gud å ta deg ifra 
meg fra denne jorda. 
Skulle ønske jeg fikk bli bedre kjent med deg 
enn det jeg rakk å bli...
Skulle ønske jeg fikk vite om deg mye tidligere enn når jeg fikk vite om deg.. 
Da hadde vi kanskje kjent hverandre mye bedre. 
Du var ikke en mann som var vanskelig å bli glad i <3 
På den korte tiden vi kjente hverandre så ble jeg kjempe glad i deg Pappa <3 
Men så kom den dagen jeg fikk den dårlige nyheten om hva som hadde hendt... 
Jeg ble helt knust å knakk sammen i fanget til mamma.. Er så mye jeg vil fortelle deg og dele med deg.. 
Du er blitt bestefar til to herlige unger <3 
Skal komme meg til Bestefar neste gang jeg reiser nordover å besøke deg på graven så du får 
møtt barnebarna dine <3 
Du forlot meg fra denne verdenen og jeg sitter igjen med mange spørsmål som jeg aldri kommer til å få svar på...
Hvorfor begynte du ikke i jobben på land som du 
nevnte i brevet? 
Hvorfor fortsatte du som fisker?
Hvorfor gikk du på land den kvelden? 
Hadde du gjort som du egentlig hadde planlagt så hadde du kanskje vært her den dag i dag sammen med oss <3 



Min kjære søster redigerte å fikset til meg for noen år tilbake <3


Jeg vet det er helt forferdelig å stille meg de spørsmålene der men jeg klarer bare ikke å la være... 
Men er jo også mange som sier at det er 
en mening med alt.. 
Men jeg skjønner ikke hva som var meningen med å rive en far fra sin datter så alt for tidlig... 
Savnet etter deg er kjempe stort Pappa, 
jeg viser det kanskje ikke så godt men jeg holder ting mest for meg selv for det er noen ømme 
ting å snakke om... 
Som du sikkert vet Pappa så blir jeg veldig fort følsom og gråter lett...
Jeg unner ingen å miste faren sin. 
Ingen som ikke har opplevd det, 
kan en gang tenke seg hvor ufattelig trist det 
er og hvor vondt det gjør. 
Mange sier at deres største redsel er å miste noen 
de elsker. 
Jeg er ikke redd for det lenger, 
den redselen har jeg overvunnet. 
Det er som de sier; 
Du vet ikke hva du har før du mister det. 
Det er så mye jeg skulle ha gjort annerledes. 
Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne ha gjort. 
Men det er for sent nå. 
Derfor synes jeg det er veldig leit å høre om alle dere der ute som krangler med pappaene deres, 
som forteller meg at dere hater dem, 
at dere ikke bryr dere om dem og andre ting som 
sårer veldig, 
for jeg skulle gitt så utrolig mye for å kunne være den jenta igjen som forsatt hadde en pappa. 
Dere aner ikke hva det hadde betydd for meg.
Men jeg vet at en gang i fremtiden vil vi møtes igjen, 
sitte på hver vår hvite silke myke sky i hvite skjorter og folde hender i å prate om alt mulig i himmelen <3
Den dagen gleder jeg meg til for er så alt for mye jeg vil dele med deg som du skal få vite <3

" Stilt suser vinden om hjemmet han elsker, 
ved jorden og skogen, 
fra fjære til fjell."
"Minner vil leve så skjønne iblant oss, 
god og vemodig med glede og takk. 
Men alt er forgjengelig og tidene skifter, 
vårt håp er å møtes i himmelens hjem."


Der ligger pappa og bestemor å hviler <3


Her kommer et gammelt innlegg fra min forrige blogg som jeg tenkte jeg skulle dele med dere lesere...

Mamma og pappa fikk meg 15.11 -88.
Ca. året etter ble det slutt mellom mamma 
og pappa...
Jeg har vokst opp uten å kjenne min egen far, mamma møtte etterhvert en fisker fra Trøndelag som jeg vokste opp med. Dermed var
det han som var min "pappa" , 
da jeg var rundt 8-10 år gammel husker ikke 
helt eksakt,
så fikk jeg vite om min biologiske far. 
Om jeg husker riktig så kom det som et 
sjokk for meg.
Jeg tror det tok litt tid før jeg trodde på moren min fordi jeg hadde vokst opp med "faren" min å
mente at det var han som var min "pappa" som da ikke stemte. 

Etterhvert så fikk jeg og pappa kontakt, 
vi holdt kontakten med å telefonere og brev i begynnelsen med tanke på at jeg bodde i Trøndelag og han bodde i Ullsfjorden 
rettere sagt Sjursnes :) 
Etterhvert som tiden gikk så begynte 
jeg å reise til han for å besøke han :) 
Han var verdens beste pappa i den tiden jeg fikk bli kjent med han <3
Er bare så utrolig kjipt at det som skjedde 
måtte skje :( 
En stund før han døde fikk jeg brev av han om at han skulle slutte jobben ute på have 
for pappa var også fisker :) 
Han hadde fått seg jobb på land som han skulle begynne i så fort han var ferdig på havet :) 
Det ble jeg kjempeglad for, for da kunne jeg komme oftere å besøke han :) 
Jeg gråter hver gang jeg leser det brevet :( 
For det løftet han ga meg om å jobbe på land klarte han desverre ikke å holde :( 

Han fortsatte å jobbe som fisker ute på havet :( Eneste jeg tenker i ettertid er:
Hvorfor han ikke tok den jobben på land, 
da kunne han enda ha vært tilstede. 
Da kunne han ha blitt bedre kjent med meg og hvordan hverdagen min er, 
han kunne blitt kjent med sitt eneste og kjæreste barnebarn han har <3
Jeg tenker også på ting som: 
Døde han smertefullt eller smertefritt? 
Har han det bra nå? 

Jeg har vært i kontakt med et medium som jeg har snakket en del med, 
er det sant som hun sier så har pappa 
det bra nå <3 
Han er med meg hele tiden og er en 
kjempestolt bestefar <3 
Det verste av alt er at jeg har følt at han har rørt meg takket være mediumet <3 
Hun fortalte meg også at grunnen til at 
pappa ikke sluttet jobben som fisker er fordi han trivdes så utrolig godt der og at det var mere penger utav det. 

Dere sitter sikkert å leser dette nå og er nysgjerrig på hvordan han døde... 
Så her kommer det:

Pappa var glad i alkoholen... 
Det som er årsaken til at mamma gikk fra han. Pappa jobbet på båten, men en kveld hadde de lagt til kai i Lofoten en eller annen plass.
Mannskapet ombord ville ta seg en tur ut på en pub de visste om der for å kose seg litt, 
pappa snakket med kjæresten sin den kvelden og sa han ikke ville dra ut å drikke men kjæresten sa at han måtte jo komme seg litt ut å kose seg med mannskapet mens de var på fri :)
Men han hadde sagt at han ikke skulle det, etterhvert så hadde han visst ombestemt seg og dratt ut sammen med de. 
Da han skulle ombord i båten igjen klarte han å falle mellom båten og kaia :'( 
Han slo bak hodet sitt kraftig og venstresiden av kroppen, han havnet i vannet og druknet :'(

Husker enda den dagen mamma fortalte meg denne forferdelige nyheten, 
jeg var hos ei venninne å lekte ute i hagen sammen med henne. 
Plutselig hører jeg ei venninne av mamma 
som roper på meg, 
hun kom nylig fra mamma å hun sa at jeg måtte komme hjem med engang men hun 
sa ikke hvorfor. 
Da jeg kom hjem satt mamma i sofaen å gråt veldig mye så jeg ble skikkelig redd å spurte hva som hadde skjedd, 
da forteller hun meg at pappa hadde vært i en ulykke og at han ikke overlevde :(
Jeg stivnet av sjokk og begynte å hyl grine... 
Var borte fra skolen i en ukes tid... Klassekameratene mine hadde skrevet masse kondolanse kort til meg som noen i klassen 
hadde kommet hjem til meg med.
Etterhvert så reiste jeg og mamma nordover for å dra i begravelsen, 
fra turen til Skjervøy - Sjursnes gråt jeg nesten ikke før vi kom utfor kirka å jeg så likbilen, 
jeg begynte å hyl grine igjen :( 
Det er den verste men 
 fineste begravelsen jeg har vært i <3

Hvil i fred <3
Savner deg Pappa <3
(Dette var slutten på innlegget)



~ Westlife - I'll see you again ~
Always you will be part of me
And I will forever feel your strength
When I need it most
You’re gone now, gone but not forgotten
I can’t say this to your face
But I know you hear


Chorus:
I’ll see you again
You never really left
I feel you walk beside me
I know I’ll see you again

When I’m lost, when I’m missing you like crazy
I tell myself I’m so blessed
To have had you in my life, my life

Chorus:
I’ll see you again
You never really left
I feel you walk beside me
I know I’ll see you again


When I had the time to tell you
Never thought I’d live to see the day
When the words I should have said
Would come to haunt me
In my darkest hour I tell myself
I’ll see you again

Chorus x 2
I’ll see you again
You never really left
I feel you walk beside me
I know I’ll see you again


I will see you again
I’ll see you again
I miss you like crazy
You’re gone but not forgotten
I’ll never forget you
Someday I’ll see you again
I feel you walk beside me
Never leave you, yeah
Gone but not forgotten
I feel you by my side
No this is not goodbye x 3
<3 <3 <3 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar